Hjertesvikt
Hjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpeevne er redusert. Symptomene er redusert pumpekraft (slitenhet, dårlig fysisk yteevne), men også at hjertet ikke «tar unna» blod fort nok, slik at lungene blir væskefylte og tunge å puste med. Kroppen reagerer med blant annet å holde tilbake væske, noe som igjen medfører hevelser. Behandlingen tar sikte på å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer.
Utredning
Utredning av hjertesvikt kan være vanskelig, men det er viktig å stille riktig diagnose fordi tilstanden innebærer livslang oppfølging og behandling.
For å stille diagnosen hjertesvikt må tre kriterier oppfylles:
- Du har symptomer på hjertesvikt: tung pust og redusert arbeidstoleranse
- Vi ser typiske funn som ved hjertesvikt, på ulike undersøkelser
- Det er holdepunkter for strukturelle eller funksjonelle forstyrrelser i hjertet
Tung pust og redusert arbeidstoleranse er også vanlige symptomer ved lungesykdommer, fedme, lav blodprosent og en rekke andre lidelser. En viktig del av utredningen er derfor å utelukke andre tilstander som gir disse symptomene.
Vi kan få en mistanke om hjertesvikt ut fra sykehistorien og kartlegging av helsen din. Deretter tar vi som oftest en blodprøve , og hvis den ikke utelukker hjertesvikt utfører vi en billedundersøkelse. Det vil som oftest gjort ultralyd av hjertet for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Deretter følger undersøkelser med tanke på å finne årsaken til hjertesvikten.
Det finnes mange årsaker til hjertesvikt. De vanligste årsakene er nytt eller gammelt hjerteinfarkt, hjertemuskelsykdom (kardiomyopati), klaffefeil og langvarig høyt blodtrykk.
Hjertets pumpefunksjon avtar med alderen, og eldre mennesker kan derfor ha lettgradig hjertesvikt som følge av den normale aldringsprosessen. En rekke tilstander og sykdommer som ikke rammer hjertet direkte kan forverre eller fremkalle svikt, slik som lav blodprosent, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og stoffskiftesykdommer.
EKG hører med ved mistanke om hjertesvikt. Legen ser blant annet på hjerterytme og hjertefrekvens, overledning av elektriske impulser og tegn på hjerteinfarkt (gammelt eller nytt). Det er sjelden at EKG er helt normalt ved hjertesvikt.
Blodprøver er viktige for å stille diagnose, vurdere alvorlighetsgrad og for å følge utviklingen. De omfatter vanligvis hemoglobin, hvite blodlegemer, blodplater, elektrolytter, nyre- og leverfunksjonsprøver, stoffskifteprøver, prøver for sukkeromsetning (HbA1c) og fettstoffer, inkludert kolesterol.
De fleste pasienter med mistenkt hjertesvikt bør undersøkes med ultralyd av hjertet, såkalt ekkokardiografi. Dette er en undersøkelse som tar omtrent en halv time. Du ligger vanligvis på siden på en benk mens undersøkeren beveger en ultralydprobe på utsiden av brystet. Ved hjelp av den tar man levende bilder som kan brukes til å vurdere hjertets størrelse og funksjon.
Røntgen av brystkasse (toraks) kan gi viktig informasjon om hjertestørrelse og eventuell lungesykdom, lungestuvning eller væskeansamling.
Hjertekateterisering med kransåreundersøkelse, såkalt koronar angiografi, blir ofte utført for å bestemme om hjertesvikten skyldes trange kransårer, og om dette i tilfelle skal behandles.
Gangtest er en enkel test som gir et brukbart inntrykk av fysisk funksjonsnivå. Du går så langt du kan i 6 minutter og vi noterer avstanden du går. En distanse under 300 meter er uttrykk for sikkert redusert funksjon, mens unge mennesker gjerne klarer over 600 meter. Testen kan kombineres med måling av oksygenmetning. Den faller sjelden ved hjertesvikt, mens vi oftere ser et fall i oksygenmetning ved lungesykdom.
Behandling
Behandlingen ved hjertesvikt har som mål å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer. Det er tre hovedtyper av behandling: Livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske eller kateterbaserte inngrep.
Du bør følge livsstilsråd og de fleste bør i tillegg bruke hjertesviktmedikamenter. Kirurgiske inngrep eller kateterbaserte inngrep er aktuelt for å korrigere spesifikke årsaker til hjertesvikt, slik som klaffefeil eller tette kransårer.
Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i dagliglivet og dermed redusert livskvalitet. Kunnskap om sykdommen og om enkle prisnipper som kan redusere symptomer og plager er derfor viktig for både deg og dine pårørende. Du må selv ta ansvar for sykdommen og bør følge de råd som blir gitt med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste tiltaket du kan gjøre for å unngå hyppige sykehusinnleggelser.
Store studier har vist bedring av både symptomer og prognose ved bruk av moderne medisiner mot hjertesvikt.
Kirurgisk og kateterbasert behandling er aktuelt der det er en spesifikk (del)årsak til hjertesvikten som lar seg korrigere, eller der symptomene og prognosen er svært dårlig uten hjertekirurgi, innsetting av hjertestarter, hjertesviktpacemaker eller hjertepumpe.
Biventrikulær pacemaker (CRT= cardiac resynchronizaton therapy) tar sikte på å synkronisere sammentrekningen av hjertet. Vi bruker tre ledninger, en til høyre forkammer, og en til hvert av hjertekamrene. Personer som er aktuelle for dette har vedvarende symptomer tross adekvat medikamentell behandling, betydelig redusert pumpefunksjon og brede hjertekomplekser i EKG.
En implanterbar hjertestarter (ICD), er en pacemaker som kan gi støt med høy energi (20-30 Joules) slik at en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse avbrytes. ICD er dermed en «forsikring» som kan benyttes hos personer med høy risiko for å utvikle slike hjerterytmeforstyrrelser. ICD er aktuelt hos personer som har overlevet hjertestans, eller personer med redusert pumpefunksjon. Mange som er aktuelle for ICD vil også ha nytte av CRT, og det finnes innretninger med begge modaliteter, såkalt CRT-D.
Kirurgisk behandling
De fleste med hjertesvikt bør før eller senere få kartlagt blodforsyningen til hjertet med hjertekateterisering eller CT. Vi vurderer da for hver enkelt pasient muligheten for å bedre blodforsyningen enten med koronar by-pass eller PCI.
PCI gjøres som en forlengelse av koronarangiografi, som er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer (se utredning). PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier.
By-pass-operasjon er et større kirurgisk inngrep i full narkose. Brystkassen åpnes og overfladiske årer fra leggen eller årer fra innsiden av brystkassen brukes for å omgå de trange områdene av kransårene.
Dersom klaffesykdom er en viktig årsak til hjertesvikten din eller klaffelidelsen bidrar til symptomer, kan det bli aktuelt å behandle klaffesykdommen. Tradisjonelt har dette vært utført med åpen hjertekirurgi i full narkose, men klaffeutskiftning kan nå også gjøres med kateterteknikk. Valg av metode bestemmes individuelt for hver enkelt pasient.
Mange pasienter med akutt hjertesvikt trenger forbigående behandling med forskjellige typer hjertepumper mens de ligger på sykehuset. Et lite utvalg av pasienter med hjertesvikt og svært dårlig prognose kan få lagt inn en kunstig hjertepumpe som du kan leve et relativt normalt liv med i påvente av en hjertetransplantasjon, eller dersom hjertetransplantasjon av ulike grunner ikke er aktuelt.
Hos noen pasienter med hjertesvikt i endestadiet, dårlig prognose og god organfunksjon for øvrig er hjertetransplantasjon et alternativ når legene ikke når målet med annen behandling. Hjertetransplantasjon gjøres etter svært omfattende utredning og krever livslang innsats både fra pasienten og fra helsevesenet.
Hjertetransplantasjon på Rikshospitalet (på oslo-universitetssykehus.no)
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Venøs ultralyd-veiledet behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt
- Respiratorbehandling etter hjertestans
Oppfølging
Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Oppfølgingen blir tilpasset hver enkelt person. Mange pasienter blir symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen.
Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. De fleste stabile pasienter med lette symptomer kan gå til kontroll hvert halve år. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.
Pasienter med kunstige hjerteklaffer, pacemaker, hjertestarter, kunstig hjertepumpe eller hjertetransplantat følger egne oppfølgingsrutiner.
Livskvalitet, symptombyrde, funksjonsnivå og prognose blir bedre av egeninnsats. Har du først fått hjertesvikt, har du i de fleste tilfellene en kronisk sykdom som krever livslang innsats for å unngå årsaker til hjertesviktforverring og for å holde kroppen i form.
Kontakt
-
Kontakt Kardiologisk avdeling
Oppmøtested
Avdelingen holder til på flere steder. Sjekk eventuelt innkallingsbrevet for informasjon om hvor du skal møte. For kart velg besøksadresse.
Rikshospitalet
Kardiologisk avdeling
Sognsvannsveien 20
Ullevål sykehus
Seksjon for kardiologisk intervensjon
Kirkeveien 166
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Hjertemedisinsk avdeling
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
0450 Oslo
Transport
Praktisk informasjon