We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Kirurgisk behandling av brystkreft

Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.

Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil få behandling tilpasset din type kreft. De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.

Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og vevet rundt.
Det er svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering som avgjør om du får brystbevarende operasjon. Størrelsen på brystene har også betydning.

For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet for å hindre tilbakefall.

Denne operasjonsmetoden fjerner hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.

I enkelte tilfeller blir det innlagt et dren. Drenet blir fjernet 1-2 døgn etter operasjonen.

For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt for deg, vil du få egen samtale med en plastikkirurg. 

Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å finne ut om det er spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være fri for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.

Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten. 

Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen. 

Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1-2 dager.

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Før

Dei fleste møter til førebuande prøver og undersøkingar på sjukehuset dagen før operasjonen.

Denne dagen vil du få snakke med sjukepleiar, kirurg og narkoselege om operasjonen og tida etterpå. Det kan hende du og skal ta blodprøver og hjarteprøve (EKG). Du kan reise heim når du er ferdig.

Viss du ikkje kan opererast dagkirurgisk, vil du få tilpassa førebuing og innlegging på sengepost. 

Før operasjonen får du smertestillande tablettar og veneflon på handbaken.

Hygiene

Du skal dusje og vaske håret heime om morgonen på operasjonsdagen. Du skal ikkje bruke neglelakk, sminke, parfyme, bodylotion eller smykke (inkl. piercing). Ta på deg nyvaska klede etter at du har dusja. Det kan vere komfortable klede som ikkje strammar over operasjonsstaden.

Faste

Du må ikkje ete fast føde, drikke mjølk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, ete pastillar/drops etter kl 24:00 kvelden før operasjonen. Du kan drikke 1-2 glas vatn, saft, kaffi eller te utan mjølk fram til kl 06:00 operasjonsdagen. Tannpuss utfører du som vanleg.

Medisinar

Viss du ikkje har fått annan beskjed, kan du ta faste medisinar med eit halvt glas vatn tidleg operasjonsdagen. Ved bruk av blodfortynnande medisinaar (for eksempel Marevan, Abyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/eller fastlegen din om du må slutte med desse før operasjonen og eventuelt når.

Dersom du brukar insulin må du ta omsyn til at du fastar og eventuelt vente med morgondosen til etter operasjonen.   

Under

Når du er klargjort til operasjon blir du køyrt i seng til operasjonsstova. Her blir du tatt i mot av ein anestesisjukepleiar og ein operasjonssjukepleiar.

Sjølve operasjonen blir utført i narkose og varer 1-2 timar.

Etter

Etter operasjonen blir du køyrt til dagkirurgisk avdeling. Her blir du observert til bedøvinga har gått ut, vanlegvis i 2-4 timar. Du kan ete og vere i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil kome og snakke med deg og då ordnar vi også alle papira som du skal ha med deg heim. Viss du har behov for sjukmelding og/eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnar vi dette før heimreise.

Etter operasjonen vil kroppen normalt produsere noko sårvæske i operasjonsområdet. Nokre gongar kan det bli så mykje at ein kjenner det sprenger over arret. Dette er ikkje farleg, men det kan vere behov for å tappe ut væska. Dette er ein enkel prosedyre som kan gjerast av lege/sjukepleiar på sjukehuset, eller eventuelt fastlegen din.

Dersom huda blir raud og varm, og du hovnar meir opp og/eller får aukande smerter, kan du ha fått ein sårinfeksjon. Det kan også kome gult puss ut av såret. Dersom dette skjer skal du ta kontakt med lege som kan vurdere behovet for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggande byll.

Den som får operert bort heile brystet vil ha behov for ein utvendig protese. Før du reiser frå sjukehuset får du med deg ein bomullsprotese som du kan ha dei første vekene etter operasjonen. I tillegg får du ein rekvisisjon på utvendig silikonprotese og ei liste over forhandlarar. Det kan vere lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjonar i operasjonsområdet er borte.

Det finst fleire ulike typar protesar. Dei tradisjonelle protesane skal ein bruke med ein spesial-BH, der det på eine sida er laga ei lomme som protesen kan ligge i. Det finst også protesar som kan limast direkte på huda. Proteseforhandlaren vil gi deg god hjelp til å finne den som passer best for deg.

Du får informasjon frå fysioterapeut om tilpassa fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tida etterpå. Her får du instruksjon i øvingar som skal ta vare på bevegelegheita i skulderen og arma på operert side. Ingen av øvingane skal gjere vondt.

Det er vanlegvis lite smerter forbunde med inngrepet, men ein kan kjenne at operasjonsområdet er ømt. Du får smertestillande medikament for å lindre eventuelle plager.

For å førebygge redusert bevegelegheit i skulder og arm er det viktig å følgje instruksjonane frå fysioterapeut.

Symptom på lymfødem er ein kjensle av at arma og handa di blir tung og hoven. Dersom du får plagsamt og varig lymfeødem kan du få rekvisisjon til spesialist for lymfedrenasje.

I armhola er det fleire større og mindre nervar som forsyner hud og muskulatur i arma med nerveimpulsar. Viss ein eller fleire av desse nervane blir strekt eller delt i samband med operasjonen, kan det bli ein midlertidig eller varig svekka kjensle i huda i eit område på overarma og i armhola. Dette er rekna for å vere ein vanleg følgetilstand til inngrepet. Ein sjeldan gong kan pasienten få noko redusert muskelkraft i arm/skulder.    

Vær oppmerksom

Ved eitt av desse symptoma skal du kontakte sjukehuset ved poliklinikken eller sengeposten:

Bløding

Bløding skjer sjeldan og vanlegvis kort tid etter operasjonen, som regel innan det første døgnet. I slike tilfelle vil du bli hoven og kjenner smerter i form av spreng i sårområdet. Dersom dette skjer skal du ta kontakt med sengeposten. Nokre gongar er det tilstrekkeleg å legge stram kompresjon over såret. Andre gongar må ein opne såret for å stanse blødinga. Dette blir gjort på operasjonsstova i narkose.

Infeksjon

Dersom huda blir raud og varm, og du hovnar meir opp og/eller får aukande smerter, kan du ha fått ein sårinfeksjon. Det kan også kome gult puss ut av såret. Dersom dette skjer skal du ta kontakt med lege som kan vurdere behovet for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggande byll.