Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt

Hva er barneleddgikt?

Barneleddgikt, også kjent som juvenil idiopatisk artritt (JIA), er en kronisk sykdom som primært forårsaker betennelse i leddene. Årsaken til sykdommen er ukjent. I Norge finnes det mellom 1200 og 1500 barn og ungdom med barneleddgikt, og sykdommen er mer vanlig blant jenter enn gutter.

Barneleddgikt er karakterisert ved et svingende forløp med gode og dårlige perioder. Tilstanden kan også variere fra dag til dag, eller i løpet av dagen. Det finnes mange undergrupper av barneleddgikt. Mange får kun betennelse i ett eller et fåtall ledd, mens andre opplever betennelse i mange ledd. I en undergruppe er hovedsymptomene nedsatt allmenntilstand, tretthet, feberepisoder, utslett, og hos noen kan indre organer bli rammet. Sykdommen behandles med betennelses- og sykdomsdempende medisiner. Barn og ungdom med barneleddgikt kan i perioder ha behov for fysioterapi. Til tross for at barneleddgikt er en kronisk sykdom, vokser cirka halvparten av pasientene sykdommen av seg.

Vanlige symptomer ved barneleddgikt

• Leddbetennelse kan føre til hevelse, varmeøkning, stivhet og smerte. I tillegg til betennelse i selve leddet, kan det også forekomme betennelse i sene-skjeder.
• Morgenstivhet er et svært vanlig symptom, hvor man opplever mer stivhet i ledd og muskler om morgenen enn senere på dagen. Dette kan medføre behov for lengre tid til å kle på seg om morgenen, og fysisk aktivitet kan være vanskeligere tidlig på dagen.
• Leddbetennelse kan resultere i redusert leddbevegelighet. Hevelse, smerter, og det å unngå å bevege leddet fullt ut kan føre til forkortelse av leddkapsel og muskulatur.
• Nedsatt allmenntilstand er vanlig i perioder med høy sykdomsaktivitet. Noen kan oppleve slapphet og tretthet, samt nedsatt matlyst og humørsvingninger.
• Noen barn og ungdom med lav sykdomsaktivitet kan også oppleve å være mer slitne enn friske jevnaldrende.

Anbefalinger om fysisk aktivitet

Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom bør ha minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet, noe som også gjelder for de med barneleddgikt. Aktivitet med høy intensitet bør utføres minst tre ganger ukentlig, tilsvarende aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig. I tillegg bør aktiviteter som forbedrer muskelstyrke og vektbærende fysisk aktivitet (som gåing, løping, hopping) inkluderes for å styrke skjelettet. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Fysisk aktivitet og trening forbedrer kondisjon, muskelstyrke og motoriske ferdigheter, og kan øke mestringsfølelse, bevegelsesglede og sosial deltakelse. God fysisk form gir ofte mer energi og overskudd til fritidsaktiviteter med venner. Regelmessig fysisk aktivitet i barndommen reduserer helsemessige risikofaktorer og er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, og noen kreftformer. Trening kan også redusere smerte og tretthet.

Fysisk aktivitet hos barn og ungdom med barneleddgikt

Foto: Stockbyte

Fysisk aktivitet er positivt og viktig for barn og ungdom med barneleddgikt. Forskning har vist at trening og fysisk aktivitet ikke forverrer sykdomstilstanden. Bedret medisinering har medført at mange barn og ungdom med barneleddgikt ikke har begrensninger i sin fysiske funksjon. Noen kan oppleve lette eller moderate begrensninger, mens et fåtall kan ha mer alvorlige begrensninger.

Forskning har vist at norske barn og ungdom med barneleddgikt har tilsvarende kondisjon og aktivitetsnivå som friske barn. De deltar i fysisk aktivitet og idrett på lik linje med sine jevnaldrende, men bruker litt mindre tid på aktiviteter med høy intensitet.

Både blant barn med barneleddgikt og friske barn er det omtrent en fjerdedel som bør forbedre kondisjonen sin. Den samme forskningen viste at norske barn og ungdom med barneleddgikt hadde lavere muskelstyrke sammenlignet med friske barn. De som deltok i fysisk aktivitet med høy intensitet hadde bedre kondisjon og var sterkere. Generelt er det ingen restriksjoner på fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt. Det viktigste er å finne aktiviteter som den enkelte trives med.

Barneleddgikt er en sykdom med varierende forløp. Dette betyr at barnet i noen perioder kan delta i aktiviteter på lik linje med jevnaldrende, mens det i andre perioder kan være nødvendig med tilrettelegging for å muliggjøre deltakelse. Ved tilrettelegging av fysisk aktivitet bør fokus være på barnets eller ungdommens motivasjon og ressurser, slik at de kan delta mest mulig. Snakk med barnet eller ungdommen om hvordan de mener det best kan tilrettelegges for deres behov.

I perioder med forverring kan det være utfordrende å utføre aktiviteter som innebærer stor leddbelastning, slik som løping på hardt underlag og aktiviteter i leddenes ytterstillinger, for eksempel håndstående og dype knebøy.

Enkelte idretter, som fotball og håndball, medfører ikke bare løping, men også ekstra leddbelastning fra plutselige retningsendringer og risiko for taklinger. Dette betyr imidlertid ikke at slike aktiviteter bør unngås, men at det kan være behov for tilrettelegging i visse perioder. Svømming og sykling gir lavere belastning på leddene og kan derfor være mer egnet i slike perioder.

Hvordan kan en vite om aktiviteten har vært for hard?

Barn og ungdom lærer ofte hvor mye aktivitet kroppen tåler, selv om de kan måtte prøve og feile noen ganger. En av kroppens måter å signalisere at aktiviteten har vært for intens er at det blir hevelse i ett eller flere ledd. Andre tegn på for hard aktivitet kan være manglende evne til å belaste leddene og bevege seg som vanlig, som for eksempel å begynne å halte på grunn av smerter. Hvis det oppstår hevelse, varmeøkning, økte smerter i et ledd, eller endret bevegelsesmønster etter en aktivitet, bør man vurdere å redusere intensiteten eller bytte til en annen aktivitet. Akutt leddsmerte, som ved ankelovertråkk, kan indikere skade, og det kan være nødvendig å ta en pause og oppsøke hjelp hvis smerten vedvarer. Mange barn og ungdom kan ha moderat kronisk leddsmerte, det vil si vedvarende vondt. Det finnes ingen holdepunkter for at fysisk aktivitet og belastning skader leddene ved kronisk leddsmerte.

Kroppsøving

Det er viktig for barn og ungdom med barneleddgikt å delta i kroppsøving da disse timene gir en fin anledning til å delta i fysisk aktivitet sammen med andre. Mange med barneleddgikt klarer å delta uten behov for tilrettelegging. En norsk studie viste at 97 % av deltakerne med barneleddgikt alltid deltok i kroppsøving, men en fjerdedel av dem trengte noe tilrettelegging.

Noen har behov for tilrettelegging i perioder med forverring, mens andre kan ha kontinuerlige behov for tilrettelegging. Ved behov for alternative aktiviteter bør barnet eller ungdommen oppmuntres til å gjøre disse sammen med en eller flere klassekamerater, for å bevare det sosiale samholdet og deltakelsen med klassekameratene. Det er lurt å unngå kroppsøving tidlig på dagen, da morgenstivhet kan gjøre deltakelse vanskelig. Fysioterapeuter kan ved behov gi veiledning om egnede aktiviteter.  

Noen eksempler på tilrettelegging i kroppsøving

• Klassen deles inn i tre grupper med ulike aktiviteter. Barnet eller ungdommen med leddgikt kan slippe å rullere mellom gruppene og heller bli i den gruppen med mindre belastende aktiviteter (slippe for eksempel fotball).
• Sirkeltrening er en treningsform hvor man kan delta på sitt eget nivå.
• Barnet eller ungdommen kan få med seg noen klassekamerater i en gruppe med mindre belastende aktiviteter.
• Bassengtrening er en aktivitet som de fleste med barneleddgikt kan utføre uten problemer. Ikke alle trenger et varmtvannsbasseng; mange har også stor nytte av et basseng med normal temperatur.
• Veiledet trening i styrkerom kan være et alternativ for ungdom hvis de ikke kan delta i vanlig kroppsøving.
• Unntaksvis kan trening hos fysioterapeut være et alternativ når annen tilrettelegging ikke fungerer. Lærere i kroppsøving kan også samarbeide med lokale fysioterapeuter for å utvikle et opplegg som fungerer for eleven.

Fritak fra opplæring eller karakter i kroppsøving

Skolen må sørge for at alle elever får mulighet til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger, og dette gjelder også for kroppsøving. Elever har rett til fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving dersom den tilpassede opplæringen de mottar etter opplæringsloven § 11-1 ikke kan vurderes med karakter. Det vises til www.udir.no for gjeldende regler for fritak fra opplæring og karakter i kroppsøving.

Forslag til tilrettelegging av fysisk aktivitet og trening

Styrketrening

Det anbefales generelt å starte styrketreningen med flere repetisjoner og liten til moderat motstand. For å styrke muskulaturen hos yngre barn vektlegges funksjonelle og lekpregete øvelser.  

Kondisjonstrening

Basseng, sykkel, trampoline, løping på mykt underlag, samt diverse hinderløyper kan være gode aktiviteter for kondisjonstrening. Trening på ujevnt underlag som gress, sand, skog, eller myke matter er mer skånsomt for leddene enn hardt gulv og asfalt.

Bevegelighetstrening

Noen barn og ungdom med leddgikt har stram muskulatur som medfører begrenset leddbevegelighet. Tøyningsøvelser kan da være aktuelle. Det anbefales at leddet tøyes av barnet selv, med mindre den som utfører tøyningen er fysioterapeut eller har fått opplæring. Ved leddhevelse bør bevegeligheten kun tas ut innenfor smertegrensen.  

Balansetrening

Barn og ungdom med leddplager i bena kan ha redusert balanse. Balansetrening kan utføres ved å stå på balansebrett, balansere på ett ben, stå med lukkede øyne eller gå i ulendt terreng.  

Ballaktiviteter

Ved leddplager i armer og hender kan bruk av myke baller gjøre det enklere å delta. Badeballer og ballonger kan være gode alternativer til vanlige baller.  

Turaktiviteter

Hvis barnet eller ungdommen har utfordringer med å jogge eller gå lengre turer, kan sykling være et alternativ. De minste barna kan bruke barnevogn. Ved utflukter kan det noen ganger være behov for transport én eller begge veier, for å sikre at man har nok energi til å delta i aktiviteter på utfluktsstedet.

Tilrettelegging av idrettsaktiviteter på fritiden

I enkelte perioder kan det være nødvendig å tilpasse fritidsaktiviteter og trening. Treningsintensiteten kan senkes, for eksempel ved hyppigere pauser eller lettere øvelser. Det kan være utfordrende å redusere intensitet i konkurranseaktiviteter, men man kan for eksempel spille kun en omgang i en fotballkamp. Ved behov kan fysioterapeuten gi veiledning til leder eller trener for å sikre god tilrettelegging.

Tilrettelegging av miljøet i barnehagen

Det er viktig å tilrettelegge miljøet slik at barnet kan delta mest mulig i lek og aktiviteter med de andre barna, da dette har positive effekter på både fysisk og psykisk helse. Det er fordelaktig hvis aktiviteter som er spesielt gunstige for barnet, innlemmes naturlig i barnehagens opplegg. Ved leddplager i hender kan bruk av plastelina, trolldeig, fingermaling og tegning være egnede aktiviteter. Turer i skog og mark, samt lek i ulendt terreng og på ujevnt underlag, gir god trening av muskelstyrke, utholdenhet og balanse. Ved behov kan fysioterapeuten gi veiledning til personalet om egnede aktiviteter og øvelser.  

Foto: Stockbyte

Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for barne- og ungdomsrevmatologi – NAKBUR

Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet
Besøksadresse: Sognsvannsveien 20
Postasresse: Pb. 4956 Nydalen, 0424 Oslo