Utviklingsmessige og epileptiske encefalopatier av genetisk årsak (DEE)
Utviklingsmessige og epileptiske encefalopatier (eng: developmental and epileptic encephalopaties (DEEs)) av genetisk årsak er ikke én tilstand, men mange forskjellige, sjeldne sykdommer. Felles for tilstandene er alvorlig og tidlig debuterende epilepsi assosiert med utviklingshemming og/eller andre nevroutviklingsforstyrrelser. Kunnskap om sykdomsgivende mutasjoner utvikles stadig. Dermed vil listen over utviklingsmessig og epileptiske encefalopatier av genetisk årsak utvides jevnlig. Ta kontakt ved spørsmål om hva som inkluderes i begrepet.
Årsak
Encefalopati betyr hjernelidelse, og er en generell betegnelse på hjernesykdom. Hos personer med DEE av genetisk årsak, er det to ulike faktorer som bidrar til encefalopatien. Den utviklingsmessige encefalopatien skyldes den underliggende årsaken til epilepsien, og forbedres ikke av bedre anfallskontroll. Derimot vil hyppige anfall og mye epileptisk aktivitet i hjernen kunne resultere i en epileptisk encefalopati, som kan bedres av god anfallskontroll og normalisering av EEG (Wirrell 2024). I perioder med mye anfall og /eller mye epileptisk aktivitet i hjernen, kan nevrologisk og kognitiv utvikling stoppe opp eller gå tilbake.
Utviklingsmessige og epileptiske encefalopatier av genetisk årsak er forårsaket av ulike sykdomsgivende genfeil (mutasjoner). Disse mutasjonene er vanligvis nyoppstått hos personen som er rammet, men kan en sjelden gang være arvet.
Genmutasjonene fører i mange tilfeller til både epilepsi og utviklingshemming/nevroutviklingsforstyrrelser.
Symptomer
DEE av genetisk årsak starter vanligvis i første eller andre leveår med en alvorlig epilepsi. Risiko for langvarige krampeanfall (status epilepticus) er høyere for personer med DEE (Wirrell 2024). Barnet viser også forsinket eller stagnert kognitiv utvikling før, samtidig eller etter at epilepsien har startet. Etter hvert utvikler mange av barna autistiske trekk, hyperaktivitet og/eller atferdsvansker. En del har ulike nevrologiske utfall som ustøhet, gangvansker, lammelser og manglende talespråk. Søvnvansker er vanlig. Det ses også utfordringer knyttet til respirasjon, svelging og refluks.
Behandling
Behandlingen vil som regel rette seg mot epilepsien og i hovedsak bestå av epilepsimedisiner. Epilepsien er vanligvis vanskelig å behandle og ofte må mange ulike medisiner prøves ut. Behandling med ketogen diett, vagusnervestimulator og kirurgisk behandling kan også være aktuelt.
Ved et fåtall epileptiske encefalopatier av genetisk årsak finnes det også spesifikk behandling som retter seg mot genmutasjonen.
Prognose
Det er stor variasjon i forløpet. Ved mange av sykdommene er det høy sykelighet og dødelighet. De aller fleste vil gjennom hele livet ha en forsinket utvikling. Noen fortsetter å ha en vanskelig epilepsi, mens andre får færre anfall. Enkelte blir helt anfallsfrie.
To typer inndelinger
Fordi utviklingsmessige og epileptiske encefalopatier av genetisk årsak består av mange ulike tilstander, er det nyttig å dele tilstandene inn i undergrupper. Ved å samle tilstandene som ligner, kan vi få mer kunnskap om prognose, tilleggsvansker og behandling for den enkelte undergruppe. Det vanligste er å samle tilstandene etter epilepsisyndrom (symptombilde) eller genmutasjon (årsak)
- Epilepsisyndrom:
Tradisjonelt har en del epileptiske encefalopatier blitt klassifisert i epilepsisyndrom ut fra symptomer som type anfall, sykdomsforløp og funn i EEG. Dette er nyttig, spesielt for å kunne bestemme type epilepsibehandling. Samme epilepsisyndrom kan imidlertid ha en rekke ulike genetiske årsaker. Det er dessuten ikke alltid man finner genmutasjon. Eksempler på epilepsisyndromer:
- Dravets syndrom, Landau-Kleffners syndrom, Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati og Infantil epilepsi med migrerende fokale anfall.
- Genmutasjon:
Ny teknologi har de senere årene gjort det mulig å finne genetisk årsak til stadig flere utviklingsmessige og epileptiske encefalopatier. Personer med mutasjon i samme gen vil ofte ha fellestrekk som kan si noe om prognose, tilleggsvansker og behandling. Eksempler på gener:
SCN1A, SCN2A, SCN8A, SCN1B, KCNQ2, KCNQ3, SLC2A1, SLC6A1, STXBP1, KCNT1, KCNA2, KCNB1, SPTAN1, PCDH19, GABRA1, HCN1, CHD2, GRIN1, GRIN2A, GRIN2B, GRIN2D, CACNA1A, DNM1.
Kunnskap om sykdomsgivende mutasjoner utvikles stadig. Dermed vil listen over utviklingsmessig epileptiske encefalopatier av genetisk årsak utvides jevnlig. Ta kontakt ved spørsmål om hva som inkluderes i utviklingsmessige og epileptiske encefalopatier av genetisk årsak (DEE).
(Diagnoseteksten er sist oppdatert 17.09.2024.)
For generelle kurs og andre ressurser for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser, se Kurs og andre ressurser for pasienter og pårørende eller Kurs, undervisning og andre ressurser for fagpersoner.
For oppdaterte artikler, kontakt kompetansesenteret på telefon 67 50 11 95 eller på mail OUSHFDLKompetansesenterNKSE@ous-hf.no.