GHB har berusende virkninger som stemningshevning, kritikkløshet og svekket kontroll, men også dempende virkninger som kognitiv svekkelse, sløvhet og trøtthet (1). GHB har derfor likhetstrekk med alkohol og benzodiazepiner.
Effektene av GHB merkes allerede 15–30 minutter etter inntaket, og den den raske omsettingen av stoffet i kroppen gjør at effekten raskt går over og opphører innen 2–5 timer, avhengig av dosen.
Tegn til forgiftninger kan være svimmelhet, hodepine, oppkast og forvirring. I større doser kan GHB føre til muskelsvakhet, dyp søvn eller bevisstløshet og hukommelsestap. Mer enn halvparten av de som ruser seg på GHB oppgir også å ha opplevd slike effekter (1). Ved samtidig bruk av alkohol og andre dempende stoffer øker faren for forgiftninger (14). Ifølge litteraturen (13) forekommer fall i blodtrykk og hjerterytme og demping av pustesenteret i hjernen kan forekomme i alvorlige tilfeller (1).
Uønskede virkninger av og forgiftninger med GHB forekommer hyppig. Det skyldes at det er kort avstand mellom GHB-dosene som inntas for å oppnå rus og dosene som fører til bevisstløshet. I tillegg har stoffet som omsettes svært varierende styrke fordi GHB i pulver- eller væskeform, fortynnes ulikt. Det gir brukeren liten kontroll på den faktiske dosen GHB som han eller hun inntar (1, 13). Etter en overdose med GHB kan personen miste bevisstheten, men våkner gjerne brått kort tid etter. Innen 5–8 timer etter at vedkommende har kommet til bevissthet, forsvinner gjerne de andre tegnene til akutte forgiftninger (13). Forekomsten av dødsfall som følge av rene GHB-forgiftninger er derfor svært lav (15).
Pustestans er den vanligste årsaken ved dødsfall som relateres til bruk av GHB: Enten direkte på grunn av stoffets dempende virkning på pustesenteret, eller indirekte som følge av kvelning etter oppkast. Samtidig bruk av andre dempende stoffer øker risikoen for dødelige virkninger av GHB (1).
