CACNA1A-relatert encefalopati

​Hos enkelte vil en feil i CACNA1A-genet i hovedsak føre til epilepsi og forsinket utvikling, mens andre kan ha plager i form av migrene med halvsidig nedsatt kraft (hemiplegisk migrene), episoder med ustøhet (episodisk ataksi) eller varige og progredierende vansker med motorikk og balanse (spinocerebellar ataksi).

CACNA1A- relatert encefalopati er en sjelden tilstand som rammer like mange av begge kjønn.  Mutasjonen kan være nyoppstått eller nedarvet fra en forelder. I en familie med arvet mutasjon, kan de enkelte familiemedlemmene likevel ha nokså ulike symptomer.

Symptombildet

Mutasjoner i CACNA1A-genet kan føre til mange ulike symptomer. En person med genfeilen kan ha en eller flere av følgende symptomer:

• Epilepsi
• Hemiplegisk migrene 
• Episodisk ataksi
• Progredierende ataksi
• Forsinket utvikling
• Utviklingsforstyrrelser

Epilepsi

Epilepsien ved CACNA1A-sykdom starter som regel i første leveår, men kan også oppstå senere i barneårene. Absencer (plutselige bortfall) er en vanlig anfallstype. Andre typer anfall er feberkramper, myoklonier, toniske anfall, atoniske anfall, fokale anfall og GTK. Noen har kun et fåtall epileptiske anfall og er lite preget av sin epilepsi, mens andre har en alvorlig epilepsi som er vanskelig å behandle med medisiner.

I gruppen med alvorlig epilepsi er det gjerne tidlig debut av anfall, en forsinket kognitiv utvikling og nevrologiske tilleggsvansker. Dette kalles ofte en epileptisk encefalopati. Noen har bestemte epileptiske syndromer som Lennox-Gastaut syndrom og Spedbarnsepilepsi med migrerende fokale anfall.

Hemiplegisk migrene

Episoder med ustøhet, svimmelhet og kvalme som varer fra noen minutter til timer eller flere dager (episodisk ataksi type 2). Episodene kan også være assosiert med dobbeltsyn, øyeforstyrrelser, utydelig tale (dysartri), tinnitus, hemiplegi og hodepine. Noen ganger utløses episodene av triggere som stress, infeksjoner eller varme. Etter mange år med sykdommen vil mange også utvikle ustøhet mellom episodene.

Progredierende ataksi

Progredierende og permanent ataksi (spinocerebellar ataksi type 6), som vanligvis starter i voksen alder.

Forsinket utvikling

Lærevansker og forsinket kognitiv utvikling sees hos en del med CACNA1A-sykdom, men i varierende grad.  Det er ikke vanlig hos de med progredierende ataksi og debut i voksen alder.

Utviklingsforstyrrelser

Mange opplever atferdsproblemer. Det virker å være økt forekomst av ADHD. Noen få utvikler autistiske trekk.

Utredning

Utredning vil variere med type symptomer, men for alle vil det være aktuelt å ta MR av hodet. MR vil ofte vise tap av celler og vev i lillehjernen, men i varierende grad.

Behandling

Det finnes ingen behandling mot genfeilen. Behandlingen rettes derfor mot de ulike symptomene.

Epilepsien kan være vanskelig å behandle og en må ofte forsøke ulike epilepsimedisiner.

Ved episodisk ataksi kan medikamentet acetazolamid (Diamox) ha god effekt. Det er nyttig å identifisere forhold som kan utløse episoder med ataksi, for eksempel stress, kaffe og alkohol og forsøke å unngå disse.

(Diagnoseteksten er sist oppdatert 22.02.2021.)

Få hjelp og støtte

Det kan være en viktig støtte for familien å komme i kontakt med andre familier som har barn med samme, eller lignede, genfunn. CACNA1A-relatert encefalopati har ingen egen norsk brukerforening, men Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser kan formidle kontakt med en likeperson med liknende diagnoser. I tillegg finnes Epilepsiforbundet som er en landsdekkende, uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre. Inn under Norsk Epilepsiforbund ble det i 2020 etablert Epilepsiforbundet Sjeldne – nettverk for sjeldne epilepsidiagnoser og sjelden epilepsi. Nettverket har som mål å ivareta og gi et tilbud til de som selv har – eller er pårørende til – en person med en sjelden epilepsi som medfører sammensatte og komplekse utfordringer.

For generelle kurs og andre ressurser for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser, se Kurs og andre ressurser for pasienter og pårørende eller Kurs, undervisning og andre ressurser for fagpersoner.

For oppdaterte artikler, kontakt kompetansesenteret på telefon 67 50 11 95 eller på mail OUSHFDLKompetansesenterNKSE@ous-hf.no.