GRIN-relatert encefalopati

​GRIN-relaterte encefalopatier er sjeldne tilstander. I forskningslitteraturen er det beskrevet noe under 100 personer med sykdomsgivende mutasjoner i GRIN1, noe over 200 personer med GRIN2A-mutasjon og rundt 90 med GRIN2B-mutasjon. GRIN2D-mutasjoner er beskrevet hos i overkant av 10 personer.

Mens de fleste som er beskrevet med mutasjon i GRIN1, -2B eller -2D har en nyoppstått mutasjon (de novo), er dette tilfellet hos omtrent halvparten med GRIN2A-mutasjon. For personer med mutasjon i GRIN2A er det med andre ord mange som har arvet mutasjonen.

Symptombilde

Det er store forskjeller i hvor omfattende vansker mutasjonene gir. Mutasjon i GRIN2A gir som regel mildere vansker enn det mutasjon i GRIN1, -2B eller -2D gir (se tabell 1).

GRIN2A

GRIN2A-mutasjon kan gi ulike sykdomsbilder. Det er grunn til å tro at forskjeller i sykdomsbildet kan forklares av ulike varianter av mutasjonen. Vanligst for tilstanden er språkvansker (over 90 %). Språkvanskene varierer fra midlertidige talevansker hos noen til tap av språk (språkregresjon) hos andre. Det er også vanlig å ha utviklingshemming (rundt 60 %). Nevrologiske utfall, som hypotoni (rundt 30 %), og nevropsykiatriske diagnoser, som ADHD (rundt 25 %), er mindre vanlig. Sammenlignet med de andre GRIN-genene er det få med GRIN2A-mutasjon som har strukturelle forandringer i hjernen. Det er kun rundt 10 % som har unormale funn på MR. 

Om lag 90 % av dem som er beskrevet med GRIN2A-mutasjon har epileptiske anfall. Den vanligste anfallstypen er fokale anfall som debuterer i alderen 3-6 år. I tillegg til anfall, har nesten samtlige epileptisk aktivitet uten anfall, særlig under søvn.

Flere epilepsisyndromer kan være forårsaket av en mutasjon i GRIN2A: Landau-Kleffner syndrom, Epileptisk encefalopati med kontinuerlig nattlig aktivitet (continuous spikes and waves during slow-wave sleep, CSWS), Godartet barneepilepsi med sentrotemporale spikes (benign childhood epilepsy with centrotemporal spikes, BECTS).

GRIN1, GRIN2B og GRIN2D

Sykdomsbildet varierer mye fra person til person. Det er likevel noen fellestrekk. Samtlige som er beskrevet med mutasjon i GRIN1, -2B eller -2D har utviklingshemming. Graden av utviklingshemming varierer fra mild til dyp, men de fleste har en alvorlig eller dyp utviklingshemming. Mange har også bevegelsesforstyrrelser og hypotoni. Nevropsykiatriske vansker, som autismespekterforstyrrelser, forekommer hos en stor andel.

Mens epilepsi er beskrevet hos noe over halvparten av personer med mutasjoner i GRIN1 eller - 2B, er samtlige med mutasjon i GRIN2D beskrevet å ha det. Det er imidlertid grunn til å tro at epilepsiforekomsten hos personer med GRIN2D er kunstig høy fordi de som er beskrevet i litteraturen er funnet i grupper med epilepsi.

Felles for de tre genmutasjonene er at en rekke anfallstyper forekommer. Noen erfarer også å ha flere anfallstyper i løpet av livet. Mange får epilepsi tidlig i livet, før 2-3 års alder, og mange har en epilepsi som er vanskelig å behandle.

Behandling

Det finnes foreløpig ingen behandling som virker på selve mutasjonen. Behandling som forbedrer reguleringen av signaler mellom hjernens nerveceller, kalt memantine, kan bli aktuelt, men er foreløpig ikke i bruk i Norge for disse tilstandene.

Epilepsien behandles vanligvis med epilepsimedisiner. Valg av epilepsimedisin baseres på epilepsisyndrom og/eller anfallstyper.  For mange med GRIN-relatert encefalopati kan det imidlertid være vanskelig å oppnå tilfredsstillende anfallskontroll.  For noen kan det være aktuelt med kortisonbehandling eller annen ikke-medikamentell behandling som ketogen diett og vagusnervestimulator.

Ved språkvansker er det svært viktig med oppfølging av logoped og lærer.

(Diagnoseteksten er sist oppdatert 29.06.2020.)
 

Få hjelp og støtte

Det kan være en viktig støtte for familien å komme i kontakt med andre familier som har barn med samme, eller lignede, genfunn. GRIN-relatert encefalopati har ingen egen norsk brukerforening, men Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser kan formidle kontakt med en likeperson med liknende diagnoser. I tillegg finnes Epilepsiforbundet som er en landsdekkende, uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre. Inn under Epilepsiforbundet ble det i 2020 etablert Epilepsiforbundet Sjeldne – nettverk for sjeldne epilepsidiagnoser og sjelden epilepsi. Nettverket har som mål å ivareta og gi et tilbud til de som selv har – eller er pårørende til – en person med en sjelden epilepsi som medfører sammensatte og komplekse utfordringer.

For generelle kurs og andre ressurser for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser, se Kurs og andre ressurser for pasienter og pårørende eller Kurs, undervisning og andre ressurser for fagpersoner.

For oppdaterte artikler, kontakt kompetansesenteret på telefon 67 50 11 95 eller på mail OUSHFDLKompetansesenterNKSE@ous-hf.no.